Det er trygt i flokken!

Å gjøre som alle andre er vel noe av det tryggeste vi kan gjøre, men det er ikke så veldig spennende eller originalt. Opp gjennom alle tider tider så har det vært trender, og vi følger disse trendene som sauer i flokk. Hvor ble det av individualismen, det nyskapende, spennende og det litt uvanlige?

04-Suddenlly-Art-in-a-room

Dette går igjen også i hva vi omgir oss med av dekor, kunst og pyntegjenstander. Jeg ønsker å snakke litt om bilder. Det som har vært trenden en stund, er å ha bilder av f.eks. høstfarget løv, selvfølgelig fotografert på størst mulig blender for å få den uklare bakgrunnen som alle skal ha, og som ikke minst er viktig å ha, for det er jo det alle andre har! DSCF7001duse pasteller eller sort/hvitt som står til det minimalistiske interiøret med de hvite veggene og den grå sofaen. For ikke å snakke om klisjebildet over alle klisjebilder, bilder av nakne trekroner fotografert mot himmelen slik at denne blir omkranset av mørke grener.

 

Det høres kanskje ut som om jeg går til angrep på alle de som gjerne vil ha dette, men igjen, hvorfor er det så viktig å følge flokken? Er det for at man vil bli godtatt for den gode smaken, eller er det at man er redd for å skille seg litt ut fra mengden? Når jeg er på besøk hos andre ser jeg ofte etter hva de har på veggene, og i 90% av tilfellene så er det stort sett det samme som går igjen. Det er bare pynt, og gir ikke rom for noe som helst av personlig preg, eller sier noe om hvem som faktisk bor i huset. Det gir i allefall ikke originalt, det kunne like gjerne vært i en brosjyre fra Bohus eller Skeidar.

Pene bilder

Det virker som vi er mest opptatt av «pene» bilder. Altså ikke bilder som er gjennomarbeidede og har et budskap. Bilder som kanskje forteller litt om menneskene som bor der. Gode eksempler på dette får man ved å poste bilder på f.eks. Facebook. Bilder som i internasjonale foto- og kunstmiljøer høster de beste kritikker for både originalitet, budskap og utførelse, får sjelden mer en et par «likes», og blir i de fleste tilfeller ignorert. Poster man derimot et bilde av valpen til tante, sjøsprøyt, solnedgang eller nybakte boller… ja da strømmer det på med hundrevis av likes.

Intet nytt under solen

Dette er ikke noe nytt fenomen, gode bilder og kunst tar tid for å bli akseptert. Foto som kunst i seg selv har alltid vært vanskelig å få anerkjent. Det er kanskje også fordi selve ordet «fotokunst» blir ofte misbrukt. Så hva er egentlig fotokunst?

Det generelle utrykket kunst, og det mer spesifikke fotokunst, er mye diskutert men sjelden klart definert. Det er denne uklarheten som trolig er opphavet til tidstypiske utsagn som at fotokunst er alt som blir vist på utstillinger og kunst er det som opphavsmannen kaller kunst.

Det er imidlertid få bilder som opprinnelig ble utstilt under merkelappen fotokunst, som fortsatt vil få bære denne benevnelsen når historien gjør sin dom. På den annen side kan bilder som først ble presentert som rent brukshåndverk, senere finnes å være fotokunst. Kunst har et krav på seg at det skal være nyskapende på en slik måte at den utvider vår kollektive erkjennelse.

Den nye erkjennelsen nås enten i utforskningen av motivet, i utforskningen av forholdet mellom medium og tilskuer, eller i utforskningen av skapelsesprosessen.

Det er et krav at et fotokunst skal ha en underliggende tanke. Men det at bildet har en slik tanke er ikke i seg selv nok. Tanken må være av slik at den hever seg over det rene håndverk og det allerede kjente, og løfter vårt kollektive erkjennelse et hakk opp.

Kilde: Foto.no

Så…. altså. Et bilde av et høstfarget løv med uklar bakgrunn skal ikke defineres som fotokunst. Her er det ikke noe nyskapende. Dette gjelder faktisk for de fleste bilder som i dag kalles for fotokunst. Bildene gjør seg ikke fortjent til denne betegnelsen fordi det rett og slett er rene avfotograferinger, og som tusenvis av fotografer har gjort før. Altså ikke noe som hever seg over håndverket og det allerede kjente!

Tilbake til flokken

Jeg skal tilbake til det jeg nevnte innledningsvis. Er vi så enfoldige og opptatte av å følge trendene at vi ikke tør å stole på det vi selv liker? Rett og slett tørre å være seg selv, og gi uttrykk for dette gjennom hvordan vi innreder og dekorerer hjemmene våre? I programmet «Tid for hjem» eller «Norges styggeste rom» vises det gode eksempler på hvordan man bryter ut av denne saueflokken, og faktisk får et helt personlig preg på stil og innredning.

Vårt hjem, altså Tone og mitt, er dekorert med bilder som betyr noe for oss, bilder som faktisk sier noe, har et budskap og en historie. Historier vi kjenner oss igjen i, og som gir gode muligheter for diskusjoner og tolkninger. Det er liksom ikke så mye man kan diskutere og tolke rundt et bilde av et løv eller en solnedgang.

Kunstfotografer

Skulle jeg trekke frem noen jeg synes lager veldig interessante og gode bilder, så er det et par fotokunstnere som skiller seg ut. Dette er begge kunstnere som gir meg inspirasjon, og produserer bilder som er både dekorative og interessante, Geir Fløde og Tommy Ingberg.

Jeg bare sier det………………